1. mai feires over hele landet for å hedre arbeiderbevegelsen. Første gang denne dagen ble feiret i Norge var i 1890. Fra gammelt av ble denne dagen kalt Gauksmesse. Dette var dagen da man lyttet for å høre gjøken første gang. Hvis gjøken gol i sør, ble det et godt år, men dersom den hørtes i nord første gangen, ville man dø dette året.
1. mai er internasjonal høytidsdag
Hvert år arrangeres 1. mai-tog av ulike organisasjoner tilknyttet fagbevegelsen. Opprinnelsen til dagen kommer fra USA. Den amerikanske landsorganisasjonen American Federation of Labor vedtok i 1888 generalstreik for å få rett til 8-timers arbeidsdag. Initiativet førte til at stiftelseskongressen for den andre internasjonale året etter vedtok å gjøre denne dagen til internasjonal demonstrasjonsdag. Fra og med 1890 ble dagen feiret over hele verden.
Frem til 1. verdenskrig var kravet om 8-timersdag den viktigste kampsaken for arbeiderbevegelsen. Programmet har siden endret seg i takt med arbeiderbevegelsens ulike ideer og krav. Etter revolusjonen i 1917 i Russland ble 1. mai, ved siden av den store revolusjonsdagen 7. november, den store festdagen i Sovjetunionen. I Nazi-Tyskland ble 1. mai gjort til nasjonal festdag i 1933 samtidig som den frie fagbevegelsen ble forbudt.
I østeuropeiske land fikk 1. mai under kommunismen ofte nasjonalistiske trekke, ikke sjelden med store militære maktdemonstrasjoner.