Pinseaften er begynnelsen av en kristen fest som strekker seg over tre dager, fra pinseaften til andre pinsedag. Pinsen er blant de viktigste høytidsdagene i kirken, der Den Hellige Ånd skal ha steget ned til apostlene i form av ildtunger 10 dager etter Kristi himmelfart.
Pinseaften i Bibelen
Navnet er en omgjøring av det greske ordet ”pente-koste”, som betyr femti, og henviser til at det er den femtiende dag fra påskeaften. Dagen beskrives i andre kapittel av Apostlenes gjerninger. Her fortelles det at apostlene var samlet ti dager etter Kristi Himmelfart for å feire en jødisk høytid, som heter Shavout.
Plutselig hørte forsamlingen lyden av kraftig vind, og ildtunger satte seg på hver enkelt av dem. Det forklares at de ble fylt av den hellige ånd, og at
De begynte å tale et språk som alle forstod selv om de var fra forskjellige folkeslag.
Forkynnelsen på denne dagen anses som kristendommens tilblivelse. Apostelen Peter forklarte det hele for forsamlingen som et under fra Gud. Innen den katolske kirke sporer pavene sitt embete tilbake til denne dagen.
En spesiell type protestantisme, som omtaler seg selv som pinsemenigheter, finnes også i Norge. Disse trekker mye av sitt religiøse innhold utav historiene som settes i forbindelse med pinsen. Tanken bak disse menighetene var å finne tilbake til en enklere og mer ur-kristelig form for religionsutøvelse.
Pinseaftenen i kirken i dag
Pinsen er en viktig høytid for kirken, men i Norge er dagen ikke kjent for særskilte religiøse markeringer, men heller som en langhelg. Der er likevel markeringer som finner sted både i katolske og protestantiske menigheter, med stor variasjon i gjennomføringen.
En gjenganger for dagen er den røde fargen som pryder kirkene. I katolske kirker finner man gjerne røde bannere og duker. Ofte er bannerne preget med symboler på den hellige ånd, og symboler med tilknytning til denne. Flammer og duer er vanlige bilder for den hellige ånd, og Noas ark eller granateple, er symboler som viser til hvordan kirken skal frelse alle på jorden.
I noen protestantiske kirker hvor billedbruk ikke er vanlig er de røde bannerne gjerne dekorert med skrift som henviser til det samme.