Hva skjedde 24. desember

Dagens bilde (over): Tradisjonell norsk julefeiring med sanger og juletregang ved Vesterheim Norwegian-American Museum i Iowa i USA

Om 24. desember:

24. desember er den 358. dagen i året og den 359. i skuddår. Det er sju dager igjen av året. Dagen kalles også for julaften. Julaften regnes ikke som helligdag, men har mer og mer overtatt for 1. juledag som kirkedag i Norge.

Julaften, eller julekvelden, er den 24. desember, dagen etter lille julaften og før første juledag. I noen kristne samfunn er dagen en offentlig fridag, men den hører egentlig ikke med til selve julehøytiden, som starter første juledag.

Fra gammelt av var julaften dagen da det ble vasket, ryddet, pyntet og ordnet til selve høytiden. At julen ringes inn klokken 17 på julaften har sammenheng med at folk startet helgen (fikk fri) på denne tiden av dagen.

I mange land er julaften fortsatt dagen da det pyntes til jul, men i Norge har det lenge vært tradisjon for å pynte til selve julehøytiden på lille julaften.

Kristne ser på julaften som kvelden før Jesus ble født. Første Juledag er dagen da man feirer inkarnasjonen – Gud ble menneske. Kirkeklokkene ringer julen inn kl. 17 på julaften. Tradisjonelt skal man lese fra juleevangeliet (det vil si Lukasevangeliet) under middagen. Etter middagen er det vanlig å gå rundt juletreet, og synge julesanger, spise julekaker og åpne gaver.

For mange katolske kristne er det en tradisjon å gå i midnattsmesse ved midnatt på julaften. Slike messer holdes i kirker over hele verden, og de markerer begynnelsen på juletiden. I Den norske kirke er det julegudstjenester på ettermiddagen og i noen menigheter også midnattsmesse.

I folkelig norsk tradisjon var det vanlig å tegne et kors på alle ytterdører for å holde onde ånder borte.

De eldste tradisjonene på julaften handler verken om pakker, julenissen eller juletreet, men om rike mattradisjoner med røtter tilbake til norrøn tid.

Navnedag

Adam og Eva

Historie

  • 1818 – Julesangen Glade jul ble fremført for første gang.
  • 1865 – Ku Klux Klan dannes.
  • 1906 – Verdens første radioprogram går på lufta. Det inneholdt en diktopplesing, et fiolinstykke og en tale.
  • 1924 – Albania blir republikk.
  • 1943 – Den amerikanske generalen Dwight D. Eisenhower blir de alliertes øverstkommanderende under den 2. verdenskrig.
  • 1946 – Frankrikes «fjerde republikk» dannes.
  • 1951 – Libya blir selvstendig.
  • 1954 – Laos blir selvstendig.
  • 1979 – Sovjetunionen invaderer Afghanistan.

Fødsler

  • 1166 – Kong John av England (d. 1216)
  • 1491 – Ignatius Loyola, grunnleggeren av Jesuittordenen (d. 1556)
  • 1810 – Wilhelm Marstrand, dansk kunstmaler (d. 1873)
  • 1818 – James Prescott Joule, britisk fysiker (d. 1889)
  • 1822 – Charles Hermite, fransk matematiker (d. 1901)
  • 1832 – Christian Christie, norsk arkitekt (d. 1906)
  • 1837 – Elisabeth av Bayern, østerriksk keiserinne (d. 1898)
  • 1840 – Amilcare Malagola, italiensk katolsk kardinal (d. 1895)
  • 1881 – Juan Ramón Jiménez, spansk forfatter og nobelprisvinner (d. 1958)
  • 1892 – Kristian Strøm, norsk skøyteløper (d. 1980)
  • 1901 – Tordis Maurstad, norsk skuespiller (d. 1996)
  • 1914 – Halvard Grude Forfang, norsk pedagog (d. 1987)
  • 1917 – Frithjof Sælen, norsk illustratør, forfatter og motstandsmann (d. 2004)
  • 1920 – Edy Reinalter, sveitsisk alpinist (d. 1962)
  • 1929 – Sverre Wilberg, norsk skuespiller (d. 1997)
  • 1931 – Mauricio Kagel, argentinsk komponist (d. 2008)
  • 1933 – Renée Colliard, sveitsisk alpinist
  • 1933 – Godwin Obasi, nigeriansk generalsekretær i Verdens meteorologiorganisasjon (d. 2007)
  • 1934 – Stjepan Mesić, kroatisk president
  • 1943 – Tarja Halonen, finsk president
  • 1944 – Erhard Keller, tysk skøyteløper
  • 1945 – Ian «Lemmy» Kilmister, britisk bassist, vokalist, låtskriver og frontfigur for heavy metal-bandet Motörhead (d. 2015)
  • 1946 – Vigdis Moe Skarstein, leder av det norske Nasjonalbiblioteket
  • 1952 – Hilkka Riihivuori, finsk langrennsløper
  • 1953 – Kalonzo Musyoka, kenyansk politiker
  • 1957 – Hamid Karzai, afghansk president
  • 1961 – Gaute Larsen, norsk fotballtrener
  • 1961 – İlham Əliyev, aserbajdsjansk president
  • 1965 – Steinulf Tungesvik, norsk jurist og politiker
  • 1965 – André Nieuwlaat, norsk fotballspiller
  • 1968 – Ramy Brooks, amerikansk hundekjører
  • 1972 – Marc Edworthy, engelsk fotballspiller
  • 1971 – Ricky Martin, popmusiker og artist fra Puerto Rico
  • 1971 – Emmanuel Nchimbi, tanzaniansk politiker
  • 1973 – Martin Kellerman, svensk tegneserieskaper, kjent for Rocky
  • 1974 – Paal Nilssen-Love, norsk jazzmusiker
  • 1974 – Ryan Seacrest, amerikansk programleder
  • 1980 – Stephen Appiah, ghanesisk fotballspiller
  • 1991 – Louis Tomlinson, medlem av britisk-irsk boyband

Dødsfall

  • 1524 – Vasco da Gama, portugisisk oppdager (f. ca. 1469)
  • 1872 – William John Macquorn Rankine, skotsk ingeniør og fysiker (f. 1820)
  • 1901 – Clarence King, amerikansk geolog og fjellklatrer (f. 1842)
  • 1908 – Nils Gude, norsk maler (f. 1859)
  • 1932 – Eyvind Alnæs, norsk komponist (f. 1872)
  • 1979 – Rudi Dutschke, tysk politisk aktivist (f. 1940)
  • 1980 – Karl Dönitz, tysk president og admiral (f. 1891)
  • 1984 – Peter Lawford, britisk-amerikansk skuespiller (f. 1923)
  • 1990 – Thorbjørn Egner, norsk tegner, forfatter, visedikter og komponist (f. 1912)
  • 2002 – Kjell Aukrust, norsk forfatter og tegner (f. 1920)
  • 2004 – Torbjørn Hystad, norsk kommunist og motstandsmann (f. 1918)
  • 2005 – Georg Johannesen, norsk forfatter og professor i retorikk (f. 1931)
  • 2006 – Kenneth Sivertsen, norsk musiker (f. 1961)
  • 2007 – Andreas Matzbacher, østerriksk syklist (f. 1982)
  • 2008 – Samuel P. Huntington, amerikansk statsviter (f. 1927)
  • 2008 – Harold Pinter, britisk dramatiker (f. 1930)
  • 2009 – Rafael Caldera, venezuelansk politiker og president (f. 1916)
  • 2011 – Johannes Heesters, nederlandsk skuespiller (f. 1903)