1. nyttårsdag

I det det gamle året glir over i det nye, feirer vi at vi har lagt enda et år bak oss og at vi har mye nytt å se frem i mot. Ved midnatt mellom 31.desember og 1.januar teller alle som følger den gregorianske kalenderen ned og ønsker det nye året velkommen med jubel, fyrverkeri og gjerne champagne.

Første nyttårsdag før og nå

Selv om feiringen av nyttårsaften ofte går over midnatt, er første nyttårsdag sett på som en hviledag blant de aller fleste. Første nyttårsdag er også en av våre offisielle flaggdager. I gamle dager var man ofte varsom med hvem man tok i mot besøk av første nyttårsdag, ettersom man trodde at denne dagen satt tonen for hvordan resten av året ville bli. Kvinnelig besøk kunne etter skikken faktisk bety ulykke, mens mørkhårede menn kunne bringe lykke med seg. Selv om man kanskje ikke har den samme folketroen nå til dags, er første nyttårsdag gjerne en dag man holder seg hjemme sammen med familien og ikke er ute å spiller på casinoer.

Folk var også oppmerksomme på andre tegn som kunne gi en formening om hvordan det nye året ville bli. De holdt ekstra godt øye med vær og vind, men fulgte også nøye med på hvordan dyrene oppførte seg. Alt etter hva man observerte kunne man spå om avlingene ville lykkes eller om man ville få godt fiske. Dersom man hadde en ulykke første nyttårsdag kunne dette bety uflaks resten av året, noe som ga nok en grunn til å holde seg i ro innendørs. I våre dager er det mer sannsynlig at folk holder seg hjemme for å få med seg nyttårsrennet i skihopp, samt spise rester av nyttårsmiddagen og slappe av.

Første nyttårsdag utenfor Norge

I Norge stammer feiringen av første nyttårsdag helt tilbake til år 532 og den kristne verden har etterhvert samlet seg om at 1.januar skal være årets første dag.

I andre land og kulturer finner man derimot at helt andre dager markerer det nye året. Kinesisk nyttår feires enten i januar eller februar i henhold til månefaser og solåret. I den jødiske kulturen faller starten på det nye året som oftest i september eller oktober. Det er måneåret som styrer når muslimene feirer at det nye året begynner, noe som betyr at dagen kan falle på ulik dato hvert år.

Les mer: Hva skjedde 1. nyttårsdag